Gruppetur i øsende regn

For troppen begynte årets gruppetur lørdag formiddag ved Huset, der patruljene fikk utdelt kart med rute fra Fjelldalen over Skrehelle, Venstøptjenn og Havretjenn til Speiderhytta. Med oppakning i øsende regnvær og på surklende bløtt føre ble det en lang og tung tur, spesielt det første stykket over Skrehelle til Venstøptjenn. Særlig for de aller yngste var dette tungt, men med stor laginnsats og etter rast i lita elgjegerhytte, kom alle seg over, om enn en drøy time bak det optimistiske tidsskjemaet.

Imens hadde to småspeidere og fire aspiranter møtt opp i Solvika og gått inn langs vannet.

Like over toppen møtte troppen en ikke fullt så klissvåt troppsleder som hadde gått dem i møte. Han fortsatte til topps for å prøve å sende melding til roverne om endring i tidsplanen, mens troppen gikk ned til hytta ved Venstøptjenn der gruppeleder Reidulf sto klar med varme i ovnen og matstasjon. Tomatsuppe, brød og solbærtoddy ga mat og varme i slitne kropper, og alle forsøkte å tørke klær foran ovnen. Men til slutt var det slutt på suppa, og tolv våte speidere la trøstig i veg videre.

Vel framme på Speiderhytta lagde aspirantene pinnebrøddeig som de heva på magen stekte på bål.

Fra Venstøptjenn skulle troppen stort sett flatt eller nedover på god skogsveg, så det var lettere å gå. På post i gapahuken til siljanspeiderne ved Havretjenn venta Inger og Kristoffer, og det hadde de gjort lenge. Også Emilie hadde tatt vegen opp for å møte Skogdue etter å ha møtt opp sammen med aspirantene i Solvika. Det var blitt for seint å sette i gang med oppgavene de hadde planlagt, så alle gikk rett til hytta. Igjen møtte de troppsleder i bakkene. Han og gruppeleder hadde juksa og brukt bil, men det var likevel ikke mye om å gjøre at troppen kom først. Etter å ha rydda på Venstøptjenn, rakk lederne bare så vidt å kjøre ned og rundt og komme seg til hytta med utstyret før troppen kom gående.

Nede på tunet i firetida på ettermiddagen kunne speiderne endelig skifte av seg våte klær, og våte soveposer ble hengt til tørk hos roverne på stabburet. Så gikk de i gang med å bygge huk og å løse postoppgavene fra Havretjenn: Lage en stige på minst tre meter og ei visp.

Rundt dem var aspiranter og småspeidere i full gang med egne oppgaver.

Som vanlig på gruppetur var det hamburgere til middag, og i år lagde aspirantene salaten. Etter middag var det opptakelse av Falah, som ikke fikk vært med under troppsleiren i sommer, og leirbål. Leirbålet ble holdt i peisestua på grunn av det dårlige været, men imens løste skydekket seg opp og det ble fint og stjerneklart.

Patruljene gikk hver til sitt for å avslutte patruljeoppgavene og finne posene for en velfortjent natts søvn, men roverlaget hadde andre planer. I firetida var det slutt på slaraffenlivet og opp på nattmanøver. Før speiderne kunne gå å legge seg igjen et par timer seinere, hadde de fått bruk for både stigen og vispa for å lage varm kakao.

Etter en lang dag og ei kort natt fikk speiderne sove så lenge de ville søndag morgen uten mas om oppstilling og flaggheis. Når alle til slutt var våkne og klare, ble det bestemt å få opp flagget kl. 10.15.

Så dro flokken på tur, mens for aspirantene og troppen var det bare å pakke, rydde leirområdene og fyre opp pølsebålet før familiebesøket kom klokka tolv.

Hjemturen skjedde som vanlig litt gradvis, med noen som ville rett hjem når foreldrene kom og andre som ble værende til siste pølse var brent.

(I det denne reportasjen legges ut er det bare Birte som har bidratt med bilder. Vi skulle gjerne hatt fler av både flokken, troppen og roverlaget.)