Som alle har sett, har det vært usedvanlig mange foreldredugnader i høst. Usedvanlig mange betyr et tall større enn null. Oppmøtet har dessverre vært labert. Det kan f.eks. skyldes at det er kalt inn med veldig kort varsel, men det kan ikke være hele grunnen.
La oss derfor si litt om det å drive speidergruppe.
Speiding er en relativt lite krevende aktivitet for foreldre. Det er flere grunner til det. Én er at når mye av poenget med speiding er å bli sjølhjulpne, så drar ikke speiderne med seg foreldre på tur for å ordne opp. En annen er at speiderledelse er ganske spesialisert. Og slik må det nok være i en bevegelse som mer enn noe annet er en kultur. Speiding er ikke noe du kan skru av mellom 20.00 den ene tirsdagen og 18.00 den neste. Turer og andre arrangementer skal planlegges. Utstyr skal gjøres klart til tur, samles inn igjen, lagres og vedlikeholdes. Materiell og mat skal kjøpes inn. Patruljer skal følges opp. Ledere skal på kurs. Inntekter skal finnes. Søknader og rapporter skal skrives. Hjemmesider skal oppdateres. Verv skal skjøttes i Skiensspeiderne, Grenland krets og Norges Speiderforbund. Vi som driver som speiderledere har det som livsstil og altoverskyggende fritidsaktivitet. De aktive lederne i 3. Skien bruker fra et par hundre til over tusen timer i året på speiding. For å få lov til det, betaler vi medlemskontingent og deltakeravgift på leirer. De få frihelgene vi har, trenger vi for å ta vare på hjem og familie.
Så litt om situasjonen denne høsten.
Vi overtok Speiderhytta da de andre skiensgruppene trakk seg ut i 2013. Vi har søkt og fått penger til å modernisere under forutsetning av betydelig egeninnsats. Disse arbeidene har vært gjort av 3. Skien Gilde, gamle speidere med ønske om å gjøre en innsats for speidersaken. Roverlaget har stilt opp når de har kunnet. Det har også flere av de aktive lederne i gruppa. Men det begynner å røyne på, og hyttemester Bent og gildegjengen fortjener å få tenke på andre ting. Nå trenger vi hjelp til slikt som å vaske grundig ut etter byggearbeidene, og derfor prøvde vi å kalle inn til dugnad for noen uker siden.
Da vi overtok Speiderhytta, var det meninga å avslutte leieforholdet på Venstøptjenn. Det har vi utsatt ett år av gangen fordi forsøk på å få til foreldredugnader ikke har fungert og vi lederne ikke har hatt tid til å gjøre den vedlikeholdsjobben som trengs før vi gir den fra oss. Men i høst kom det plutselig en henvendelse fra grunneier Løvenskiold med tilbud om å slippe vedlikeholdet dersom vi kunne tømme hytta raskt for en ny leietaker. Det måtte vi slå til på, sjøl om det kom midt i innspurten på Speiderhytta. Det eneste vi skal gjøre, er å få tømt hytta får våre egne ting og vaske etter oss. Det er derfor foreldrekontakt Marianne har kalt inn til dugnad lørdag 22. oktober.
Og som om ikke det var nok, har menigheten akkurat i høst solgt en del av Huset for å frigjøre midler til et «nytt» Ungdomshus med større aktivitet på mindre plass. Vi måtte hive oss rundt og pusse opp bomberommet for å kunne flytte ut av andre rom før den nye eieren overtok. Dessuten har vi stilt opp på menighetens generelle ryddedugnader. Dette har vi prøvd å gjøre ved å tilpasse det vanlige programmet. Flytting og oppussing har særlig sysselsatt roverlaget, mens et par av lederne er blitt engasjert i byggekomitéen for det «nye» Huset.
Som dere ser er aktive rovere og ledere engasjert i mye av dette. Men vi skal også drive speiding for speiderne. Vi prøver vanligvis å unngå å foreldredugnader fordi vi veit at det er vanskelig, men nå kunne vi altså ikke unngå det.
Det vi drømmer om, er et engasjert foreldrelag. At foreldrekontakten får følge av en munter gjeng som trives sammen og som sjøl finner ut hvilke oppgaver de vil avlaste oss for og når og hvordan de ville løse dem. Særlig sånt som f.eks. økonomi og vedlikehold, som ikke er direkte speiderarbeid for speiderne og som dermed fort blir prioritert vekk av oss som står midt i daglig drift. Men i denne omgangen ber vi bare om en lørdag mens speiderne er på tur.