Årets troppsleir ved Venstøptjenn er over. Våte og knottbitte speidere kommer til hektene i familiens skjød, og slitne rovere kan se tilbake på et vel gjennomført arrangement.
Vi møtte opp ved Huset i strålende vær torsdag formiddag, første dag i skoleferien, og ble kjørt til Modammen. Derfra gikk vi opp gamlevegen til Venstøptjenn. Vel framme fant Ørn og Skogdue seg gapahukplasser på neset over vannet, og aspirantene satte opp lavvo og bygde bord ved hytta. Mens de hogde raier til bordet klarte Simen å hogge seg i foten, men vi hadde knapt forbundet såret før han hinka rundt på sokkelesten, ikke mye roligere enn før.
På ettermiddagen var det kyllingwok med alskens grønnsaker og ris til, tilberedt på primus og tønnegrill, og om kvelden sto Skogdue for det første troppsleirbålet.
Aspirantene fikk ei kort natt i lavvoen. For det første var knotten innpåsliten, og for det andre er det vanskelig å få sove med en oppspilt øksedesperado i teltet. Likevel våkna de første og sto opp alt halv fem.
Været holdt seg pent men litt kjølig på fredag, og med kanoøvelser på programmet passa det ikke så verst. På formiddagen var det først kanoteori og så litt manøvreringstrening. Etter lunsj fikk Ørn trene på berging av kanoer og padlere etter velt, mens Skogdue trente på livredning.
Seinere bytta de, men snart kom det regn og kaldere vær, og vi valgte å avbryte før Skogdue hadde fått prøvd kameratredning. Etter en treretters middag med innbakt pølse, pasta bolognese og frukt i sjokolade …
… var det igjen troppsleirbål, denne gangen under ledelse av Ørn.
Været ble bare verre utover natta, og ørnegapahuken brøyt sammen under vannmassene. Ellers sov alle godt. Og lenge.
Lørdag gikk vi tur til Skrehelle i silregnet.
Vel framme trakk Reidulf opp tre fyrstikkesker fra lomma og ga patruljene i oppgave å fyre bål.
Bare aspirantene klarte det. De fant nemlig et rotvelt som ga både ly og tørre røtter.
På veg ned igjen begynte været å bli lettere, og vi hadde godt håp for familieleirbålet på sankthanskvelden. Men det var falsk alarm. Det holdt seg riktignok sånn noenlunde til vi var ferdige å grille, men da vi skulle i gang med postløypa hølja det ned igjen. Men innsatsen var upåklagelig fra alle lag. Hårfint best var Gjerpensdalen, foran Laget til Enny, Kleiva og Falkum.
Heldigvis hadde Reidulf tatt gapahukdukene for å lage tak over leirbålsplassen.
Åretak!
Foto: Trond Hulløen
Leirbålskvelden begynte med opptagelsesseremoni, utnevnelse av nye peffer og asser og merkeutdeling. Emilie og Mari kom inn i Skogdue, mens Sander, Andreas, Torjus og Simen fikk gjenopplive Jerv. Falah måtte reise ned igjen før opptagelsen, men det kommer en ny mulighet på en troppstur til høsten for dem som ikke kunne være med nå. Robin fikk endelig stripene som gjør henne til peff i Skogdue også offisielt, og Enny fikk assistentstripe. Twan og Fabian ble begge assistenter for Lars i Ørn. Til slutt fikk hver speider utdelt de merkene de har tatt i løpet av våren — og patruljemerkene for leirbål og primitiv matlaging, som de tok på selve leiren.
Sankthansleirbålet styrte Skogdue og Ørn sammen, og de klarte til og med å presse det ene glansnummeret etter det andre ut av lederne. Omsider dro familiene hjem, med tåre i øyekroken og vondt i lattermusklene, mens speidere og ledere ble sittende ved bålet utover natta.
Uten gapahuker sov Ørn og Skogdue i uthuset den siste natta.
Søndag var det riving av leiren. Etter pastasalat til lunsj og oppvask hadde tida nok en gang flydd fra oss, og vi måtte skynde oss for å rekke ned til parkeringsplassen til avtalt tid.
Til slutt alle bildene fra leiren. Hvis noen har bilder de gjerne vil legge til, særlig fra første og siste dag, så send dem til artikkelforfatteren.