Stavanger dag for dag (på etterskudd)

I hele år har mye av det vi har gjort i troppen dreid seg om landsleiren i Stavanger. Fredag 5. juli kunne vi endelig dra av sted.

Fredag

Vi møtte opp på parkeringsplassen ved travbanen tidlig om morgenen. Det gjorde ikke bussjåføren vår, som hadde fått oppgitt oppmøtetid en time seinere enn oss. Men sjåføren til 1. Solum ordna opp, og vi kom oss av gårde bare en halvtime etter skjema.

Vi delte buss med 5. Skien MS, 1. Bamble og 1. Langesund sjø. De to siste plukka vi opp ved Lasses på Rugtvedt. Mens bamblingene lasta inn ryggsekker, fant Bjørn Vegard og Espen ut at de skulle gå på kiosken, men speidere er effektive, så kun inngripen fra høyere makter (troppsleder) hindra at de ble stående igjen.

Ellers forløp turen udramatisk, med bare et stopp for mat i Lyngdal, og vi var framme i Stavanger i firetida om ettermiddagen, godt foran ruta.

Og godt var det, for da vi kom fram viste det seg å være store avstander, så mye av kvelden gikk med til å hente utstyret vårt i containeren. Men vi fikk også hilst på de hyggelige danske naboene våre, åtte juniorer (en mellomting mellom aspiranter og stifinnere i det norske systemet) og fire ledere fra Geels gruppe, som hadde kjøpt pølser til oss og bare venta på et egna apparat å tilberede dem på.

Vi fikk også satt opp kjøkkentelt og lavvoer til både dansker og nordmenn. Vi fikk henta de 50 raiene våre. Og vi fikk satt to danske speidere inn i hver av patruljene.

Snart kom også kretsleder Eva Pietschmann. Hun var i Stavanger for å dele ambassadørjobb med Birte. Siden 1. Sannidal ikke stilte med troppen på denne leiren, skulle hun, mannen Markus og dattera Emma bo med oss. Emma gikk inn som assosiert medlem i Skogdue. Til sammen skulle vi bli 42.

Lørdag

Lørdag var den store byggedagen. Den kom riktignok litt skeivt i gang ettersom det ikke var matutlevering før til lunsj, så vi måtte sykle ut på byen og handle frokost. Men med maten endelig på plass i magen gikk vi friskt løs på oppgavene.

Skogdue tok seg av portalen sammen med lederne i Geels, Bever og Jerv bygde bordet under ledelse av Trond O. og Kristoffer, og Ørn hadde kjøkkentjeneste under oppsyn av Jan Terje, Espen og Bjørn Vegard og satte dessuten opp vasketelt, gjerde og andre nyttige saker med Reidulf. Troppsleder gikk stort sett rundt og så viktig ut.

På grunn av ferske arkeologiske funn i området var det fullt graveforbud i underleiren vår, men det var ingen hindring. Med trefotinger og tunge raier som ballast i bunn var både portal og bord stabile, og de var heller enklere å bygge, så dette kan være nyttig å ta med seg til seinere.

Før middagen var klar, var vi helt ferdige med portalen og nesten helt ferdige med bordet, og Skogdue kunne heise det danske og norske flagget side om side. Først sang vi den danske flaggsangen, så den norske, og seinere skulle vi skifte annenhver dag.

Så kunne alle klatre opp og finne seg en plass ved det lengste bordet vi noen gang har bygd, hele 11 m delt i tre seksjoner. Og ikke bare var bordet langt og portalen prangende, alt var gjort på rekordtid. Med fire veldrevne patruljer i arbeid går det unna.

Om kvelden var det åpningsleirbål. Litt for mye langhalm mellom (og av) litt for få artister, kanskje. Like før avmarsj kom Inger, rett fra Arendal, på vegen møtte vi Flygger fra Geels, og etter leirbålet dro Jan Terje og Trond E. for å hente Falah på stasjonen. Dermed var vi fulltallige.

Søndag

Med så mye unnagjort kunne vi ta det litt roligere på søndag. Om formiddagen var det en lang scoutsown med artister som vi ikke helt skjønte hva hadde der å gjøre, men som godt kunne ha liva opp åpningsleirbålet. Utover dagen fortsatte vi med litt småbygging og flikking på bordet, men det ble også tid til å gå og bade.

Etter middag hadde vi en patruljelek, og så skulle danske og norske speidere lage felles leirbålsunderholdning til kvelden. Vi inviterte også den skotske vennskapsgruppa til Geels, 1st Braemar Scouts, som lå i samme underleir som oss. Et nokså improvisert men strålende morsomt leirbål, styrt av Nils Angus fra Geels. Siden vi ikke kunne grave, måtte vi fyre på rist, så det var dessverre lite strålevarme å få fra bålet.

Mandag

Alt mandag skulle vi ut på haik. Pakkene med kart og rutebeskrivelser hadde ikke blitt klare ettermiddagen før som opprinnelig annonsert, og heller ikke på kvelden som seinere lova, så troppsleder stilte på haikekontoret tidlig om morgenen. Og godt var det! Søndag hadde han måttet gå fra scoutsownen for å rydde opp i feil i haikepatruljene — det viste seg at bare de danske speiderne i patruljene var synlige i systemet til haikestaben — men nå var det blitt tull igjen — og denne gangen var det bare de norske som vistes.

Så gikk formiddagen med til å forberede avreise for Bever, Jerv og Skogdue, som var i første pulje.

Ørn skulle ut et par timer seinere.

Bever hadde haikerute i fjellsidene langs Høgsfjorden i øst, Jerv og Skogdue i sauelandet i Gjesdal og Bjerkreim lenger sør, og Ørn gikk helt ute langs de værbitte Jærstrendene i Hå.

På ettermiddagen dro de danske lederne og våre rovere på båttur med sjøspeiderne, og seinere kom Jan Terje, Reidulf og Trond E. og møtte dem for å se på Stavanger sammen.

Tirsdag

Staben brukte formiddagen til å se leiren og gjøre noe supplering av fasilitetene på området. Henrik fra Geels hadde funnet en haug steinheller i vegkanten, og nå lagde han en steinsatt bålplass uten graving.

Utover dagen kom patruljene tilbake igjen, slitne og sultne men godt fornøyde med turen og egen innsats. Noen hadde fått problemer, men de hadde løst dem på beste måte. Resten av ettermiddagsøkta hadde speiderne fri, mens staben tok seg av matlaging og oppvask. På kvelden var det frie aktiviteter, så alle dro ut for å se leiren og prøve ulike tilbud i underleirene.

På kvelden følte Maiwenn seg dårlig og ble lagt inn på sykestua. Mari ble med henne som selskap.

Onsdag

Dette var vår dag på Preikestolen, og vi skulle med første buss kl. 07.00, så vi sto opp grytidlig. Vi bestemte å la Maiwenn få sove og heller hente henne ut på ettermiddagen, men vi tok med oss Mari.

Dessverre hadde ikke denne delen av programstaben blitt informert om samdriften med Geels, så vi var satt opp med helt forskjellige avreisetidspunkt, men siden vi mente det var viktig å bruke fellespatruljene, bestemte vi oss for å ta sjansen på at noen andre hadde forsovet seg. Det hadde de, men de som fylte bussene klarte å bruke så lang tid at de fleste rakk å dukke opp. Men da 3. Skien fikk klarsignal, gikk vi om bord, alle sammen, i håp om at tilgivelse sitter løsere enn tillatelse. Og det stemte.

Vi var heldige som kom så tidlig av gårde. For det første slapp vi mye av køgåinga, for det andre brøyt ikke sola riktig gjennom før vi var oppe ved Preikestolen og kunne nyte den.

Preikestolen kan høres ut som et vågalt turmål. Det var foreldre som var engstelige på forhånd, og det var også grupper som valgte å stå over. Men de fleste mente de kunne håndtere det. Det mente også vi i 3. Skien. Med samkjørte patruljer og drevne, ansvarlige patruljeførere er vi delt opp i oversiktlige enheter som tar gode valg på egen hånd, og troppsledelsen kan nøye seg med å instruere på forhånd og holde oversikt på avstand. Alle patruljene valgte, hver for seg, å ikke gå ut på det overbefolka platået men heller følge ruta videre til rasteplassen lenger oppe. Der satt roverne som avtalt og venta etter å ha gått i forvegen. Helt til slutt kom resten av lederne i Geels og 3. Skien.

Trond O., Kristoffer, Bjørn Vegard og Espen gikk for å rekke første buss hjem og begynne å forberede middag. Vi andre nøyt utsikt, lunsj og sol. Deretter tok vi bilder av alle patruljene med Lysefjorden i bakgrunnen.

Så gikk vi hjem igjen, hver patrulje for seg.

Først med bussen var Bever og Jerv, så Ørn, Skogdue og mesteparten av staben, og til slutt Jan Terje, Reidulf og Henrik fra Geels, som hadde misforstått hvilken buss vi andre satt på.

Igjen var vi slitne, men roverne lagde mat, og på kvelden var det igjen frie aktiviteter. Maiwenn ble dårligere og fikk ikke slippe ut likevel. Mari, som hadde kjent seg utafor hele dagen, ble kvalm på kvelden og ble sendt til legen. Da legen bestemte at hun skulle tilbake tilbake til teltet, tok hun saken i egne hender og sørga for å bli lagt inn på sykestua hos Maiwenn, denne gangen som pasient. Robin og Silje kjente seg heller ikke friske, men legen ga beskjed om at de skulle bli i teltet og se an utviklinga til neste morgen.

Torsdag

Denne morgenen var Birte bedt om å skaffe mannskap fra Grenland krets til flaggheis ved leirsenteret, og den greieste måten å løse det på var å stille med hele 3. Skien og Geels gruppe. Dermed marsjerte vi ut før frokost med alle som var friske. Mens vi sto foran leirsenteret og venta, satte Nils Angus i gang en ny runde med pingvindansen.

Den gjør seg bra i slutta orden.

Så kom en fra leirstaben sentralt og overtok kommandoen, og alt ble mer kaotisk. Han hadde med seg speidere i ulike størrelser og fasonger, sendt ut for å heise flagget for hvert sitt land. Vi var der for å fylle inn for dem som hadde glemt å stille denne morgenen. Det viste seg å være de fleste.

Så bar det hjem på området til egen flaggheis og frokost. Robin var definitivt syk, og nå ville leirlegen ha henne på sykestua. Siden SIlje kjente seg dårlig, ble hun også lagt inn.

På programmet denne dagen sto «gruppebidrag», programaktiviteter som hver enkelt gruppe holder for speidere fra andre grupper. Våre patruljer var rundt i leiren hos andre, mens patruljer fra andre grupper kom til oss. De som var hos oss skulle sette sammen fire trepinner til et tetraeder ved hjelp av pappstift og ståltråd, og så skulle alle tetraedrene settes sammen til et større byggverk. Dessverre blåste det overende på kvelden og gikk i stykker før alle som hadde vært med fikk sett det ferdig.

Utpå dagen ble også Clara fra Geels dårlig og kom på sykestua sammen med de norske skogduene. De var etterhvert mange sammen, men det var et traurig liv. Danske og norske ledere ba tynt for dem, men legene var steile og ville ikke slippe noen ut så lenge de ante smittefare. Frie Skogdue var nå redusert til Elena fra 3. Skien og Minou fra Geels.

Mens alt dette pågikk, var Jan Terje på ferjetur for å finne igjen mobilen, som han mente hadde blitt liggende igjen i graset på Oanes ferjeleie. Det hadde den, og han fant den.

Familien Olsen skulle dra hjem fredag formiddag, så vel tilbake i leiren og etter å ha redda middagen fra å bli organisert av troppsleder begynte Jan Terje å pakke sammen kjøkkenet. Med grillmat på menyen for fredag, var det mye vi kunne klare oss uten.

For dem som hadde friheten i behold, var det nytt troppsleirbål på kvelden med skotske gjester.

Henrik hadde forberedt ved å utvide bålplassen, og det var bra, for når skottene også hadde med seg explorertroppen sin — speidere i alderen 14-18 år fra hele kretsen — var vi nesten åtti rundt bålet. Sekkepipemusikk og folkedans trakk tilskuere fra fjern og nær, så det ble folksomt også på utsida av gjerdene.

Fredag

Om morgenen ble jentene løslatt fra isolatet.

Til det avsluttende tivoliet hadde Reidulf, sammen med Henrik fra Geels, gjort klar pionerkarusellen. Det begynner etterhvert å bli mange av dem rundt omkring, men det var likevel en stor suksess. Patruljene betjente den i halvtimes skift, mens de andre var rundt i leiren og prøvde andre attraksjoner.

Siste dag på leir er alltid en merkelig blanding av fest og oppbrudd. Jan Terje, Inger og Trond stua så mye som mulig av det utstyret vi ikke trengte inn i bilen og dro hjemover. Vi som var igjen fortsatte å pakke kjøkkenutstyr, og vi samla oss også i færre lavvoer for å kunne begynne å legge sammen telt.

Etterhvert som speiderne følte seg ferdige med moroa og kom sigende inn på leirområdet, begynte vi å rive bordet og frakte vekk raiene.

Vi lot portalen stå i det lengste for å kunne ha ordentlig flaggfiring og gruppefotograferiing (som vi hadde glemt hele uka).

Avslutningsleirbålet var i to deler. Den første var et show med Erik Solbakken — morsomt, men litt for langt, den andre var en konsert med Lido Lido.

De fleste var godt trøtte og trakk hjemover før konserten var ferdig. Henrik fyrte opp bålet for siste gang, men arbeidet fortsatte, og før kvelden var omme, var portalen tatt ned og siste raie båret vekk. Geels skulle hjem med første fly og måtte ta bussen kl. 4 om morgenen. så de slo seg til rundt bålet. Også vi ble sittende utover natta, men gradvis gikk vi alle og la oss etter å ha tatt farvel med hver eneste våkne danske.

Lørdag

Vi sto opp tidlig. Geels var borte. Tomt og rart, men vi håper vi kan møtes igjen.

Etter frokost fra matpakke sto vi på som maur for å rekke å pakke ned telt og resten av kjøkkenutstyret, få alt i containeren og rydde leirområdet fullstendig før utsjekk kl. 11.

Deretter var det bare å marsjere til bussen. Ørjan hadde begynt å føle seg dårlig på morgenen, så det var en og annen leder med bange anelser for hjemturen, men det gikk heldigvis bra.

Vel hjemme i Skien var det 20 trøtte speidere og ledere som kunne gi seg over til familiens omsorg. Vi hadde kanskje ikke tenkt på dere så ofte mens vi var på leir, men nå var det godt å være hjemme igjen.

Drømmen var å skrive daglige innlegg om smått og stort fra landsleiren, men hverken tida troppsleder hadde til rådighet eller kvaliteten på nettverket på leiren var tilstrekkelig til det. Dermed blei det enda en reportasje på etterskudd.

Sjekk også galleriet, der det er mange flere bilder. Legg gjerne ut dine egne bilder også. Foreløpig mangler det bilder fra gruppebidrag, tivoli og hjemreise, og det hadde også vært fint med speidernes egne bilder, særlig fra haiken og aktivitetene. I så fall vil vi også supplere denne reportasjen.

(NB! Det er gjort noen rettelser i teksten etter kommentarer fra lesere. Det kommer sikkert fler.)