Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the cleantalk-spam-protect domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/a/8/8/3skien.no/httpd.www/wordpress/wp-includes/functions.php on line 6114
3. Skien speidergruppe – Side 22 – Velkommen til 3. Skien gruppe av Norges Speiderforbund
Det har vært stille på e-postfronten i det siste. Ikke har det skjedd mye her på hjemmesida heller – i hvert fall ser terminlista i høyremargen stadig tynn ut. Det er fordi troppsleder sliter med datautstyret. Men det betyr ikke at det ikke blir speider i høst. Tirsdag 27. august kl. 18.00 på Huset braker det løs igjen for alle enheter – og for både gamle og nye medlemmer.
i troppen i høst blir programmet litt mindre tett enn i fjor. Det er ikke fordi det skal bli slappere, men fordi vi også må ha tid til patruljeturer. Og det er mer enn neste møte og tur å tenke på. I løpet av noen få uker må vi også ha foreløpig påmelding og første betaling til englandsleiren neste sommer, og de av dere som vil på jamboreen i Japan i 2015, må melde seg på. Dessuten begynner arbeidet fram mot 100-årsjubileet for gruppa neste vår for alvor.
Første flaggheis på Landsleiren i Stavanger. Skogdue har bygd portalen og heiser flagget. Foto: Nils Angus
Det er ikke så mye som har skjedd her på nettsidene i sommer. Troppsleder har vært grundig på ferie, enda han stort sett har vært hjemme. Men det kan kanskje passe å legge ut litt mer fra landsleiren nå som en apetittvekker før høsten. Continue reading «Litt mer fra landsleiren»→
Skolestart denne høsten er mandag 19. august, noen dager seinere enn vi så for oss da vi satte oppstartmøtet på terminlista. Det blir i tidligste laget å ha første speidermøte dagen etter. Derfor utsetter vi oppstart for både troppen og flokken til
tirsdag 27. august kl. 18.00 – 19.30 på Huset.
Der håper vi å se både gamle og nye speidere klare for en aktiv høst.
Som vanlig vil det komme en egen e-post til troppen med mer om oppstarten og hva vi planlegger for høsten. Denne vil også bli oppslag her på hjemmesida.
Tirsdag 20. august blir det isteden planleggingsmøte for ledere. Innkalling kommer fra gruppeleder.
Tidlig en morgen, nede på stasjonen, sto seks peffer og asser, en troppsassistent og en troppsleder pent på rad. Alle hadde sekker med fellesutstyr i. Vi tok først toget til Notodden, og siden troppsleder var sikker på at billettene skulle kjøpes på automat ombord i toget, var det gratis. På Notodden sto Timeekspressen og venta, klar til å ta oss til Saggrenda, der vi var framme ti på halv ti. Et raskt skift til langbukser i vegkanten, og så var vi klare til omvisning i Olavsgruva. Klokka tolv var vi ferdige med det offisielle programmet på turen, og det var bare å gå hjem igjen.
Først rasta vi for å spise og la knotten få en sjanse til å bli kjent med oss, men så la vi i veg sørover. Det var varmt og jevn motbakke, så vi sleit oss langsomt oppover grusvegen, mens Jan Terje kjørte forbi i stadig nye hamskifter og sammen med stadig nye unge blonde damer i uniform. Vegen gikk over i sti og underlaget i myr, men vi sleit oss like ufortrødent videre. Ved Jerngruvetjern syntes endelig troppsleder det var nok, og vi slo opp telt og bygde huk.
Leir ved Jerngruvetjern. Noen i telt, andre i huk. Foto: Trond Engen
Så lagde vi middag, thaikylling i saus og med ris. Det ble et godt mål mat, både for oss og for knotten.
Torsdag kveld ved Jerngruvetjern. Ulike strategier i møte med knotten. Foto: Trond Engen
Til slutt gikk vi og la oss, mens knotten fortsatte festen til den lyse morgen.
Vi våkna sakte, men kom oss omsider på beina. Havregrøt med rosiner ble både kokt og fortært og leiren revet, og så var vi på veg videre. Formiddagen tok oss ned bakkene til Fossvannet og Sandorvann, der vi fikk første føling med det meldte griseværet: Noen få lette regndråper mens vi satt på trammen til ei stor, flott foreningshytte (som heter Sandoren, viser det seg), tok en liten matbit og skifta på å inspisere toalettfasilitetene.
Få minutter seinere hadde byga gitt seg og vi var i gang igjen. Vi runda vannet i sørenden, spiste lunsj sammen med knotten og forberedte oss på å klatre 300 meter rett opp lia til Sveinsbuvarden, siden vi håpa vinden på toppen ville holde insektbestanden på et mer behagelig nivå. Og fordi førerpatrulja i 3. Skien ikke viker for noe. Ikke viker for annet enn knott og andre blodsugere. Skogsvegen som sto på kartet og skulle hjelpe oss et stykke, må dessverre ha blitt tatt inn for vinteren og aldri satt ut igjen, men vi beit tenna sammen og gøyv på. Bare noen få meter oppe i lia begynte det å regne for alvor. Men drømmen om den overbygde trammen på Sveinsbu var fager, så vi beit tenna enda hardere sammen og gøyv enda hardere på. En times tid og flere stopp seinere var vi på 710 m.o.h. og kunne ane den blåmerka stien langs åskammen gjennom skodda tjue meter borte. Et par minutters gange sørover fant vi Sveinsbu. Fortroppen fant ganske riktig den overbygde trammen vi hadde drømt om, men den var litt liten til åtte store speidere, så Kristoffer kikka så hardt på låsen at den gikk opp. Det har vel sjelden vært lettere å overtale troppsleder til å endre planene. NSB spanderer, kunne han forkynne.
Ettermiddagen og kvelden gikk med til pasta carbonara, oppvask og adjektivfortellinger. I sjutida fant troppsleder ut at han hadde dekning på mobilen og kunne sende rapport til lederne hjemme. «Silregn, men ikke det skybruddet som var meldt», skreiv han, og i samme øyeblikk slo vannet fra himmelen i hyttetaket som maskingeværild. Etter kjapp vurdering av hva dette ville ha å si for føret på stiene, var vi ikke seine om å gripe sjansen til å bli plukka opp av Jan Terje. Vi bestemte å avslutte ved Eiangen søndag klokka 15.00. Da var vi sikre på å nå fram, og var vi tidlig ute, kunne vi alltids gå på dagstur til Skåråfjell.
Da skybruddet hadde stått på i en time eller to, fikk vi besøk av to damer med barn, så da hadde vi til og med noen til å låse etter oss.
Neste morgen var vi tidlig oppe. Igjen var det havregrøt og pakking, men siden vi også skulle vaske oss ut av hytta, kom vi ikke av gårde før godt utpå formiddagen. Det var så tåkete at vi lot være å gå innom selve toppen av Sveinbuvarden, men vi hadde ikke kommet langt ned gjennom lia før været var fint og varmt. Men det var tungt og bløtt å gå, så da vi var vel nede og kunne følge bilvegen heller enn stien i et par kilometer, så var valget enkelt. Ved brua over Arebuelva var vi nede i under 475 m. Så begynte vi langsomt å klatre igjen. Det var varmt og vi begynte å bli sultne. Vi passerte Skulsbu og stigninga ble merkbar.
Drikkepause på brua ved Skulsbu. Foto: Trond Engen
Bilvegen gikk over i skogsbilveg opp Vindmosdalen, og det ble brattere og brattere, men troppsleder dreiv alle videre mot toppenj. Først der vegen gikk over i sti på 600 m.o.h. var det mat. For oss og knotten.
Da vi begynte å gå igjen bar det rett inn i urskogområdet. Stien var bratt og uvegsom der den snodde seg rundt vindfall og kampesteiner. Elva i dalen gikk stor og brun, men alt annet var gnistrende grønt av solskinn og nylig regn. Vel oppe på de flatere stykkene var myrene og bekkene nesten ikke til å krysse. Men vi gjorde det likevel. Nå begynte også skyene å se truende ut igjen, og det kunne virke som vi hadde ei ettermiddagsbyge i vente. Og det hadde vi, men ikke mange dråpene. Snart var vi hjemme i Skien kommune, til stor jubel, men det varte ikke lenge, for da vi gikk gjennom skaret mellom Skåråfjell og Lille Vardefjell kom vi over i Sauherad. Langs Surtetjønnbekken er det både nye og gamle beverdammer som gjør det fuktig til vanlig. Nå var det vått. Men vi kom oss fram, inn i Skien igjen, og kunne endelig se utover Eiangen.
Vi slo leir langs stien på åsryggen rett øst for bilvegen. Grundig leie av knott slo Lars, Fabian og Twan opp teltet rett på bare berget, mens hukboerne valgte en plass på kanten av den mest vindutsatte skrenten de kunne finne. Alt lå til rette for ei behagelig natt. Men mens vi satt der på bergnabben og koste oss med jegergryte, begynte skyene å se truende ut for alvor, og da regnet kom, gikk vi tidlig i posen. Når alle hadde sovna, slutta til og med Bendik å prate.
Utpå natta økte også vinden, og slagregnet slo rett gjennom teltduken og inn i gapahuken, så når morgenen kom, var de fleste soveposene våte. Men det var heller ikke mye å stå opp for, så alle prøvde å finne måter å ligge på uten at vannet var altfor plagsomt. I huken ble det grøtfrokost i posen, mens telterne nøyde seg med brødmaten de hadde i sekken.
Endelig letta været såpass at de fleste syntes det var bedre å komme seg på beina enn å fukte soveposen ytterligere innafra. Ikke før var vi oppe, så begynte noen å bli rastløse, og i tolvtida hadde vi revet leirplassen og bestemt oss for å gå Jan Terje i møte på grusvegen heller enn å klatre i gjørma til toppen av Skåråfjell. Med unnabakke og hjemlengsel hadde vi fint driv forbi Sommersetra, og vi satt bare noen minutter og spiste lunsj på en hyttetram ved Ørjevatnet under ei ny regnbyge. Da vi hørte brumminga fra Mercedesen til Jan Terje komme mot oss, var vi bare to kilometer fra Dale i Luksefjell.
Vi kom kanskje ikke fullt så langt som vi drømte om. men med fire mil tilbakelagt var det uansett en lang tur, med vær, føre og innpåslitne insekter som ga oss alle noe å hate og huske.Tungt slit og lange kvelder sammen gjør vitsene dummere og vennskapet sterkere. Og slik ga det mersmak for alle. Vi kunne til og med ha nådd Svanstul om vi ikke hadde valgt den sikre løsninga ved Eiangen (men det hadde ikke blitt noen morsom dagsmarsj, hastende gjennom myrlendet til Fugleleiken).
Og hvis noen syns det er påfallende at troppsleder bare har solskinnsbilder fra en sånn tur, så har de sikkert rett.
Vi minner om at førerpatrulja drar på fottur i dagene etter at skolen slutter. Se oppslaget på terminlista for detaljer. Siden det må gjøres innkjøp og ordnes med fellesutstyr, må du melde fra til troppsleder om du skal være med innen tirsdag 18. juni.
NB! Informasjonen på terminlista kan bli oppdatert fram mot avreise.
NMispeiding.no brukte selvfølgelig Skogdue som toppbilde fra åpninga.
(Tillegg søndag kveld: Siden reportasjen først ble skrevet som to e-post-rapporter fra NM, og det ikke var lett å få formateringa riktig fra nettbrettet, redigerer jeg litt nå..).
Rapport før start:
Arrangementet er i gang. Det var hektisk i ankomsten i går kveld, med mange patruljer og et strengt regime for slusing av biler inn og ut av leirområdet. Derfor måtte troppsleder reise igjen før han hadde sett skogduene vel i gang. Denne reportasjen fra åpninga: <http://nmispeiding.no/?id=53> tyder på at det gikk bra.
Konkurransen begynner med Praktisk 1 om en time, og snart drar jeg ut for å kikke på. Resultater og nyheter underveis finner dere på <http://nmispeiding.no/>.
Rapport fra første dag:
Da vi kom inn i området ved titida, møtte vi Skogdue ved inngangen. De hadde fått 44 poeng av 50 på Praktisk 1, som var å lage et flipperspill av tre, spiker, strikk og bjeller og å dekorere det med patruljepreg.
Flipperspill til 44 poeng av 50 mulige
Etter lunsj skulle de i gang med to øvelser på en gang. I løpet av tida de holdt på med Praktisk 2, strikkmotorbåt med brodert seil, skulle to i patrulja ut og løpe orientering mens de som var igjen skulle løse ei teoretisk orienteringsoppgave. Jeg har ikke sett delresultatene fra noen av disse, men jeg veit litt:
Maiwenn og Elena fant alle postene akkurat innafor maksinaltida på O-løpet. Det skal gi halv pott på praktisk del. Men jeg veit ikke noe om hvordan det gikk på teoretisk del.
Jeg så båten før den ble bedømt, siden jeg var vakt i det samme området, men jeg så ikke bedømmelsen. Jeg fikk heller ikke snakka med dem etterpå, siden de sikkert dro rett inn på teltplassen for å forberede middagen, og der har ikke ledere adgang.
Skogdue lager strikkmotorbåt. Nærmere kunne ikke troppsleder gå.
Siden jeg ikke hadde mer å bidra med og ikke var satt opp med flere vakter, dro vi ut av leiren for i dag. Derfor har jeg heller ingen rapporter fra bedømmelsen av patruljedrift, matlaging eller teori, som jeg regner med blir offentliggjort i løpet av kvelden. Men Inger er der, og kan kanskje fylle ut der jeg svikter.
Vi drar tilbake til konkurransestart i morgen for å kunne være mannskap på rundløypa.
Og så må vi krysse fingrene for Hauk fra 1. Solum, som kniver helt i toppen, og for Gaupe fra 1. Herøya, som heller ikke er langt bak.
Rapport fra siste dag:
Før rundløypa starta søndag morgen, lå Skogdue på 77. plass med 192 av 275 utdelte poeng eller et gjennomsnitt på 34,9/50. Lederne Kråke fra Nittedal hadde 234,5 poeng eller i gjennomsnitt 42.6/50. Fredag kveld hadde Skogdue gjort det bra på matlaging men dessverre tapt noe på orden. Etter å ha hatt full kontroll på utstyr i teltet hele helga, hadde de uflaks og fikk teltinspeksjon før de hadde rukket å rydde etter middagen. Utgjort! På teorien fikk de ikke med seg resultatet.
Troppsleder kom til området akkurat idet Skogdue var på veg fra første til andre post på rundløypa. Da var de i godt humør men ikke veldig fornøyde med alt det jeg ikke hadde lært dem! Da jeg kom til stabsteltet, hadde arrangørene mer enn nok folk til postvakter, så jeg fikk tid til å gå rundt å se på oppgavene og ta noen bilder (så lenge vaktene fulgte med på at jeg ikke gikk for nær). Jeg har ikke fått alle delresultatene i dag heller, men her er det jeg har fått med meg:
Første post for Skogdue var «Valgfri oppgave». Den er bare valgfri for arrangøren! Denne gang hadde arrangøren valgt en Kims lek med knuter. De fikk først se ei knutetavle med tolv ulike knuter, og da knutetavla forsvant, skulle de lage alle knutene og sette navn på dem. Skogdue fikk 26 av 50 poeng.
Andre post var førstehjelp, der de skulle forklare og vise hvordan de ville gå fram ved en kollisjon mellom to biler. Her fikk Skogdue 24 av 50.
Skogdue prøver fortvila å forstå en av oppgavene på naturkjennskapsposten. Troppsleder lurer i buskene med mobilkamera.
Tredje post var naturkjennskap med 30 spørsmål om alt fra tresorter til fuglelåter og skjell. Dette ga bare 18 av 50, men rapportene sier at også patruljene som kniva helt i toppen fikk lite poeng,
Pioneroppgave i lommeformat: Tennisballstativ.
Fjerde og siste post var pionering, et tennisballstativ av pinner og hyssing. Det skulle inneholde minst seks surringer av tre ulike typer. Den gikk også midt på treet med noen- og tjue poeng.
Matte skogduer prøver å konsentrere seg om å pakke.
Etter rundløypa var det bare å løpe tilbake for å rive leiren før avslutningsseremonien med premieutdeling.
I løpet av dagen ble det også gitt poeng for samhold og miljø i patrulja. Her må Skogdue ha fått så å si fullt hus, siden totalsummen i dag var 116 poeng,
Til slutt ble det 79. plass med 308 poeng av 500, midt på treet og greit nok for førstegangsdeltakere. Det tilsvarer 30,8 poeng i gjennomsnitt. Kråke fra Nittedal holdt helt til mål og vant med 400,5 poeng eller 40 i snitt.
Etter at premieutdelinga var over og kråkene hadde forsynt seg med restene, var det bare å sette seg tålmodig å vente på tur til å kjøre ut av leiren, rikere på både opplevelser og venner. Og om ikke resultatet var all verden, var det god trening til neste år. Da veit vi hva som kreves og stiller sterkere!
Det er førti dager igjen til landsleiren begynner. Denne helga skal alle ha fått e-post med kontingentkrav og helseskjema som skal fylles ut. Begge deler har frist fredag 31. mai. Hvis noen ikke har fått mailen, så er både kontonummer og skjema til nedlasting lagt ut på terminlista.
Det er også sendt ut en e-post om anskaffelse av speiderdrakt og leirbålskappe. Jeg gjentar teksten her:
Her er litt om anskaffelse av speiderutstyr. Både speiderdrakt og materialer til leirbålskappe bestilles på Speider-Sport (www.speider-sport.no). Noe av det har vi på lager og deler ut, noe tar vi opp bestilling på, og noe må dere bestille sjøl.
SPEIDERDRAKT
Før landsleiren bør alle skaffe seg speiderdrakt, og de som har speiderdrakt bør få den i orden (før NM om mulig, for dere som skal dit). Dette betyr flere ting:
1. Speiderskjorte (kr 400-450,-), skjerf (kr 85,-) og knute (kr 30,-) bestiller dere sjøl på nettbutikken <www.speider-sport.no>. Dere får det i posten etter et par dager.
2. Alle merker som skal på skjorte og skjerf sørger troppsledelsen for. Vi har ikke vært så flinke før — det er f.eks. mange i troppen som atadig bare har det gule småspeidermerket på skjerfet — men nå skal vi sitte med fullt sortiment og vil dele ut det dere mangler på Ingeturen (avlutningsmøtet) tirsdag 4. juni. Da er det også opptagelse av aspirantene og roverne, så alle stiller med speiderdrakt uansett og det er lett å se hva hver trenger.
4. Hvis noen f.eks. tenker å bytte skjerf med utlendinger på landsleiren, kan det være lurt å bestille et ekstra skjerf med merke og knute. Det må dere i så fall ordne på egen hånd.
5. Vi hadde tenkt å spesialbestille patruljemerker, men vi har ikke riktig klart å få fart på designprosessen. Det er mulig det heller blir en del av en større satsing på gruppestæsj i jubileumsåret 2014.
LEIRBÅLSKAPPE:
Dette er veldig frivillig, men også veldig kjekt å ha, og særlig på store leirer. Bestill marineblått leirbålskappestoff fra Speider-Sport (kr 295,-). Dere kan også bestille bokstaver og tall («3. SKIEN» i grønt = kr 70,-).
Her er en gammel arbeidsbeskrivelse fra Birte:
| I 3.Skien har vi marineblått stoff med grønne bokstaver «3.SKIEN» –
| i filt – sydd på sentrisk på ryggen. […] Vi har et firkantet stoff
| som faldes inn foran og nede (her legges det opp en fald som kan
| legges ned etter hvert som speiderne vokser). Oppe syes det en
| oppkant med løpegang til snor – litt etter innfallsmetoden. Kantene
| foran er det en del som har kantet med grønt stoff – ikke alle.
|
| Jeg legger ved noen bilder av sønnen min sin leirbålskappe – han
| ville ha på merker etter innfallsmetoden – jeg har mine merker sydd
| på mer på geledd – det velger du selv. Skriften 3.Skien syes på høyt
| oppe sentrisk på ryggen.
|
| Hvis du har problemer med å få bestilt fra alltidberedt, kan du bare
| ta kontakt med meg.
Leirbålskappa skal etter hvert bli full av gamle leirmerker og andre merker du ikke lenger har på skjorta.
ANNET
Jeg kan også si at det er mye annet kjekt å få på Speider-Sport, både av friluftsutstyr og speidereffekter. Vi kommer ganske sikkert til å ta opp felles spesialbestilling på noe til jubileumsåret, men ikke la det stoppe dere nå.
Patruljene er også i gang med å planlegge patruljehaiker, som er gitt som forhåndsoppgave til leiren. I skrivende stund har Skogdue og Jerv bestemt tid og sted, mens Ørn dessverre ikke rekker det før leiren.
Årets Kretsbannerkonkurranse var en liten opptur. Skogdue tok endelig steget opp på fjerdeplass og kvalifiserte seg dermed til NM i Speiding for første gang på flere år. Jerv ga oss enda en patrulje blant de ti beste, også det for første gang på lenge, mens Bever på 20. og Ørn på 26. plass sørga for at 3. Skien var representert på alle deler av resultatista. Takk for god innsats til alle!
De detaljerte resultatene er nå klare, og de viser at det var jevnt, at alle patruljene kan bli bedre på det meste, og at også patruljene lenger bak på lista har gode delresultater å bygge videre på. Ørn lå riktignok som 28. og klart siste patrulje etter første dag, plaga av sykdom og uhell på o-løpet, men de avslutta bra. På samarbeidsoppgava gjorde de det faktisk best av alle — og var med det den eneste av patruljene våre som vant en enkeltøvelse aleine. Dermed kunne de både ta igjen dem foran og klatre to plasser. Bever på 20. var uheldige og kom helt sist i det stor jevne midtfeltet. Det skilte mindre fra dem og opp til sjette enn ned til 21. plass! Jerv på tiende var litt høyere i samme tette sjikt. Begge gjorde det bra på O-løpet, Jerv også på naturkjennskap. Skogdues resultat kom av jevnt gode resultater på alle oppgaver, men det vanlige glansnummeret førstehjelp gikk faktisk bare middels. Det var jevnheten som gjorde det, for det eneste toppresultatet kom på patruljeropet, som dessverre bare ga 8 poeng i sammendraget.
For troppen som helhet er det tydelig at vi må trene mer på pioneroppgaver og matlaging. Det står alt på programmet til pinseleiren 18.-20. mai.
Det kommer snart en fyldig innsidereportasje fra konkurransen.
«Alle» vet jo at Bever ble stiftet samtidig som gruppa ble det, og har 99-årsdag idag. Men når jeg i dag leste gjennom historien til 3. Skien, fant jeg ut at ikke bare hele gruppa og Bever har jubileum i dag. Jervepatrulja ble starta opp 14. april 1918 og har i dag sin 95-årsdag. Ubevisst feiret de dette med patruljetur. Gratulerer til alle!
